Norge får grunnlov

På slutten av 1700-tallet var Norges utenrikshandel i vekst. Norge solgte trelast til Storbritania og jern til Danmark, og importerte korn fra Danmark. Det var kun de som bodde i byene som fikk drive handel. Handelsmen og godseiere dannet overklassen, og tjenere og arbeidere dannet underklassen. Den danske kongen styrte landet via futer, sorenskrivere, amtmenn, prester, offiserer og tollere som var blitt utdannet i København, og sendt til Norge for å styre der. Økonomine var også på vei opp, men folk syntes Danmark hadde for mye makt og tenkte derfor på en union med Sverige.
På starten av 1800 var den Dansk- Norske flåten Europas nest største flåte, og derfor var britene redde for at den skulle bli Napoleons.
Grunet dette angrep britene Danmark noe som førte til at de måte gi fra seg mye av flåten sin. Derfor allierte Danmark- Norge seg med Frankrike. Nå kunne ikke Norge lenger drive handel med Storbritania og i tillegg var det hele tiden små sammenstøt mellom partene.
Da den danske kongen erklærte krig mot Sverige fikk Norge fiender på alle kanter, og hungersnød og sykdommer herjet folket fordi kornhøsten hadde slått feil.
Da Greve Hermann Vedel Jarlsberg begynte å gjøre alvor av unions tankene med Sverige fikk den danske konge Fredrik VI i stand en handelsavtale med britene, så Norge igjen kunne importere korn fra Danmark.

I 1812 tok handelsavtalen med britene slutt, i tillegg kastet Sverige seg inn i kampen mot Napoleon med betingelsen å få Norge hvis de vant.
Kornhøsten slo igjen feil og hungersnøden herjet igjent. Derfor ble prins Kristian Fredrik sendt til Norge for og ordne opp.