Den Industriele Revulusjon

Då midten av 1700 tallet kom de første maskinene, som gjorde at menneskene ikke trengte å bruke så mye muskelkraft. Det startet i England med en spinne og veve maskin.

Etter hvert som man fant ut at det var lønnsomt å bruke maskiner bygde man større og større. Noe som gjorde at man trengte fabrikker for å få plass til dem. Som oftest var fabrikkenes maskiner drevet av vannkraft, derfor lå de ofte ved elver. I Storbritannia økte befolkningen enormt med den industrielle revolusjon de gikk fra å være 10 millioner til å bli 42millioner innbyggere. Grunnen var at det var mer og billigere mat å få, flere giftet seg, og det var færre sykdomsepidemier og kriger.

I 1800 ble jordbruket mer effektivisert, ved at man drev med vekselbruk hvor man, dyrket ulike ting, på ulike områder. Dette førte til mer næringsrik jord, noe som ga større avlinger.

Dyreholdet ble også effektivisert, og man tok i bruk flere maskiner i landbruket. Derfor var det ikke lenger bruk for så mange arbeidsfolk på landet, så disse flyttet i stedet inn til byene for å jobbe på fabrikker. Det komiske med denne utviklingen er at det ble flere folk men mindre jobber, noe som igjen ville føre til arbeidsledighet. Dette kalles urbanisering. De som jobbet i fabrikkene var utsatt for kyniske fabrikkeiere, og elendige arbeidsforhold. Fabrikkeieren kunne si deg opp uten grunn, og ble du skadet hadde du ikke rett på erstatning.

Derfor kom fattigkassen og frelsesarmeen på miten av 1800.

Det var 12-14 timers arbeidsdag, men protesterte du, fikk du sparken, men til slutt ble arbeiderne lei, og gikk sammen i protest. Dette skapte fagforeninger, som skulle hevde arbeidernes rett, og i 1824 ble de lovlige.

Ettersom kvinner og barn kunne kreve mindre lønn enn menn var de ettertraktede. Ofte måtte små barn jobbe med spinne maskiner eller i gruver, som ofte raste sammen.

I 1842 kom det heldigvis en lov som sa at barn under 10 år og kvinner ikke fikk jobbe i gruvene.

Arbeiderfamiliene bodde ekstremt trangt, og ikke før 1815 ble det vanlig med doer. Disse folkene hadde dårlige kosthold, som førte til underernæring, og kort levetid. Kort sagt arbeidernes livskvalitet var elendig.

Preussen blir mektig

Preussen var en tysk stat et svakt militær, som de hadde brukt lite penger på. Krupp våpenindustri holdt til der, og Simens & Halske drev med telegrafi og elektriske produkter.
Da kongen av Preussen ville øke bevilgningene til hæren, var den folkevalgte forsamlingen i mot.
Allikevel utnevnte kongen Otto von Bismark til statsminister med ide om at han skal gjennomføre en hærreform.
Oto von Bismark mente at de store spørsmåene i tiden ble avgjort med jern og blod, derfor ble han kalt jernkansleren.
Da danskene i Shleswig Holstein brøt en avtale med tyskerne erklærte Preussen og Østerrike krig mot dem.
Napoleon III i Frankrike begynte å bekymre seg for Preussen sin makt, og ville stoppe dem.
Otto von Bismark ville gjerne at Frankrike skulle gå til krig mot Tyskland for da ville alle få en felles fiende noe som ville føre statene sammen.
Derfor var han ekstra frekk mot Frankrike, og keiseren lot seg tirre, og erklærte krig.
Dette klarte å føre Tyskland sammen, og ble starten på den europeiske statsbyggingen.

Nasjonalismen vokser frem

Nasjonalisme vil si å dyrke og verne om eget språk og kultur.
I de landene som Napoleon hadde okkupert vokste nasjonalismen fram.
Spesilt i Tyskland som bestod av mange småstater, som hadde fått grenser etter hva fyrster og konger ønsket. Folket var ikke enig med grensene, og nasjonalfellesskapet vokste med likt språk, kultur og skikker. Innen kunst og litteratur preget nasjonalromantikken det som ble laget.
Frankrikes president Ludvig Napoleon viste seg å være meget udemokratisk, og hans største ønske var å bli keiser. derfor gjorde han i1851 statskupp, og utnevnte seg selv til keiser Napoleon III.
Folket var ikke særlig fornøyde, men han hevdet sin makt ved en stor massaker i Paris.

Revolusjon og opprør i 1848

Borgerskapet i 1830 bestod av fabrikkeiere, handelsmenn, banksjefer og advokater.

Tyske Karl Marx var sønn av borgerskapet, men da han så hvordan arbeiderne i fabrikkene hadde det, begynte han danne seg sosialistiske tanker. Han så for seg et sosialistisk samfunn uten klasseskille, der alle hadde stemmerett, og alle eiendommer var felleseie. Sammen med Friedrich Engels utviklet han marxismen som mente at avbeiderne måtte gå sammen i protest mot borgerskapet.

Da regjerinen i Frankrike i 1830 ville avskaffe pressefriheten igjen, og videre endre samfunnet til den styreformen som var før revolusjonen. Dette fikk folket til å gjøre opprør, og det ble til tre dager med kamper i Paris. Det endte med at kongen og regjeringen ble avsatt, og en regjering og en ny konge ble innsatt.

I 1846 til 47 var det en dårlig kornhøst, og økonomisk krise.
Mange mistet jobben, og derfor ble det opprettet nasjonalverkstetder hvor folk kunne jobbe.
Statsministeren Francois Guizot var ekstremt upopulær for han nektet arbeiderne stemmerett. I februar 1848 kom det til gatekamper i Paris, men Nasjonalgarden grep ikke inn.
15. juni marsjerte arbeiderne inn i regjeringssalen, og kastet ut representantene. Det ble en voldsom klassekrig i Paris sine gater, og 10 000 ble drept, og mange såret. Andre igjen, ble sendt til straffekolonier.
Til slutt bestemte den grunnlovgivendeforsamling at Frankrike skulle bli en republikk.
Napoleon Bonapartes nevø Ludvig Napoleon ble president.

Denne revolusjonen spredte seg også til Europa, men i de fleste byene klarte styresmaktene å slå ned de opprørete arbeiderne.