Den Industriele Revulusjon

Då midten av 1700 tallet kom de første maskinene, som gjorde at menneskene ikke trengte å bruke så mye muskelkraft. Det startet i England med en spinne og veve maskin.

Etter hvert som man fant ut at det var lønnsomt å bruke maskiner bygde man større og større. Noe som gjorde at man trengte fabrikker for å få plass til dem. Som oftest var fabrikkenes maskiner drevet av vannkraft, derfor lå de ofte ved elver. I Storbritannia økte befolkningen enormt med den industrielle revolusjon de gikk fra å være 10 millioner til å bli 42millioner innbyggere. Grunnen var at det var mer og billigere mat å få, flere giftet seg, og det var færre sykdomsepidemier og kriger.

I 1800 ble jordbruket mer effektivisert, ved at man drev med vekselbruk hvor man, dyrket ulike ting, på ulike områder. Dette førte til mer næringsrik jord, noe som ga større avlinger.

Dyreholdet ble også effektivisert, og man tok i bruk flere maskiner i landbruket. Derfor var det ikke lenger bruk for så mange arbeidsfolk på landet, så disse flyttet i stedet inn til byene for å jobbe på fabrikker. Det komiske med denne utviklingen er at det ble flere folk men mindre jobber, noe som igjen ville føre til arbeidsledighet. Dette kalles urbanisering. De som jobbet i fabrikkene var utsatt for kyniske fabrikkeiere, og elendige arbeidsforhold. Fabrikkeieren kunne si deg opp uten grunn, og ble du skadet hadde du ikke rett på erstatning.

Derfor kom fattigkassen og frelsesarmeen på miten av 1800.

Det var 12-14 timers arbeidsdag, men protesterte du, fikk du sparken, men til slutt ble arbeiderne lei, og gikk sammen i protest. Dette skapte fagforeninger, som skulle hevde arbeidernes rett, og i 1824 ble de lovlige.

Ettersom kvinner og barn kunne kreve mindre lønn enn menn var de ettertraktede. Ofte måtte små barn jobbe med spinne maskiner eller i gruver, som ofte raste sammen.

I 1842 kom det heldigvis en lov som sa at barn under 10 år og kvinner ikke fikk jobbe i gruvene.

Arbeiderfamiliene bodde ekstremt trangt, og ikke før 1815 ble det vanlig med doer. Disse folkene hadde dårlige kosthold, som førte til underernæring, og kort levetid. Kort sagt arbeidernes livskvalitet var elendig.

Preussen blir mektig

Preussen var en tysk stat et svakt militær, som de hadde brukt lite penger på. Krupp våpenindustri holdt til der, og Simens & Halske drev med telegrafi og elektriske produkter.
Da kongen av Preussen ville øke bevilgningene til hæren, var den folkevalgte forsamlingen i mot.
Allikevel utnevnte kongen Otto von Bismark til statsminister med ide om at han skal gjennomføre en hærreform.
Oto von Bismark mente at de store spørsmåene i tiden ble avgjort med jern og blod, derfor ble han kalt jernkansleren.
Da danskene i Shleswig Holstein brøt en avtale med tyskerne erklærte Preussen og Østerrike krig mot dem.
Napoleon III i Frankrike begynte å bekymre seg for Preussen sin makt, og ville stoppe dem.
Otto von Bismark ville gjerne at Frankrike skulle gå til krig mot Tyskland for da ville alle få en felles fiende noe som ville føre statene sammen.
Derfor var han ekstra frekk mot Frankrike, og keiseren lot seg tirre, og erklærte krig.
Dette klarte å føre Tyskland sammen, og ble starten på den europeiske statsbyggingen.

Nasjonalismen vokser frem

Nasjonalisme vil si å dyrke og verne om eget språk og kultur.
I de landene som Napoleon hadde okkupert vokste nasjonalismen fram.
Spesilt i Tyskland som bestod av mange småstater, som hadde fått grenser etter hva fyrster og konger ønsket. Folket var ikke enig med grensene, og nasjonalfellesskapet vokste med likt språk, kultur og skikker. Innen kunst og litteratur preget nasjonalromantikken det som ble laget.
Frankrikes president Ludvig Napoleon viste seg å være meget udemokratisk, og hans største ønske var å bli keiser. derfor gjorde han i1851 statskupp, og utnevnte seg selv til keiser Napoleon III.
Folket var ikke særlig fornøyde, men han hevdet sin makt ved en stor massaker i Paris.

Revolusjon og opprør i 1848

Borgerskapet i 1830 bestod av fabrikkeiere, handelsmenn, banksjefer og advokater.

Tyske Karl Marx var sønn av borgerskapet, men da han så hvordan arbeiderne i fabrikkene hadde det, begynte han danne seg sosialistiske tanker. Han så for seg et sosialistisk samfunn uten klasseskille, der alle hadde stemmerett, og alle eiendommer var felleseie. Sammen med Friedrich Engels utviklet han marxismen som mente at avbeiderne måtte gå sammen i protest mot borgerskapet.

Da regjerinen i Frankrike i 1830 ville avskaffe pressefriheten igjen, og videre endre samfunnet til den styreformen som var før revolusjonen. Dette fikk folket til å gjøre opprør, og det ble til tre dager med kamper i Paris. Det endte med at kongen og regjeringen ble avsatt, og en regjering og en ny konge ble innsatt.

I 1846 til 47 var det en dårlig kornhøst, og økonomisk krise.
Mange mistet jobben, og derfor ble det opprettet nasjonalverkstetder hvor folk kunne jobbe.
Statsministeren Francois Guizot var ekstremt upopulær for han nektet arbeiderne stemmerett. I februar 1848 kom det til gatekamper i Paris, men Nasjonalgarden grep ikke inn.
15. juni marsjerte arbeiderne inn i regjeringssalen, og kastet ut representantene. Det ble en voldsom klassekrig i Paris sine gater, og 10 000 ble drept, og mange såret. Andre igjen, ble sendt til straffekolonier.
Til slutt bestemte den grunnlovgivendeforsamling at Frankrike skulle bli en republikk.
Napoleon Bonapartes nevø Ludvig Napoleon ble president.

Denne revolusjonen spredte seg også til Europa, men i de fleste byene klarte styresmaktene å slå ned de opprørete arbeiderne.

Kielfreden

Den Svenske hæren vant et slag over Napoleon, og derfor måtte kong Fredrik av Danmark skrive under på at Norge ble i union med Sverige. Dette skjedde den 4.1.1814. og ble kalt kielfreden fordi den ble underskrevet i Kiel. 16. Februar innkalte Kristian Fredrik til møte på Eidsvoll og de bestemte seg og gjøre opprør mot Kiel freden. 10. 4. samme år samlet 112 utsendinger seg på Eidsvoll for og lage grunnlov. Grunnloven de lagde byggde på folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsipet og trykke og talefrihet, resten var forsamlingen uenige om. De delte seg i to partier unionspartet og selvstendighetspartiet. Unionspartet ville ha union med Sverige og selvstendighetspartiet ville være et eget land med Kristian Fredrik som konge. Selvstendighetspartiet vant, og 17 mai 1814 ble grunnloven undertegnet.
Alle menn over 25 år fikk stemmerett. Riksforsamlingen valgte Kristian Fredrik som konge og Norge ble selvstendig for første gang på 434 år.
I juni 1814 kom tyske og franske diplomater til Norge for å kreve at kielfreden bel innfridd. Men Kristian Fredrik nektet, så Sverige gikk til krig mot Norge.
Til slutt høsten 1814 vedtok stortinget en union med Sverige, som varte helt til 1905.

Norge får grunnlov

På slutten av 1700-tallet var Norges utenrikshandel i vekst. Norge solgte trelast til Storbritania og jern til Danmark, og importerte korn fra Danmark. Det var kun de som bodde i byene som fikk drive handel. Handelsmen og godseiere dannet overklassen, og tjenere og arbeidere dannet underklassen. Den danske kongen styrte landet via futer, sorenskrivere, amtmenn, prester, offiserer og tollere som var blitt utdannet i København, og sendt til Norge for å styre der. Økonomine var også på vei opp, men folk syntes Danmark hadde for mye makt og tenkte derfor på en union med Sverige.
På starten av 1800 var den Dansk- Norske flåten Europas nest største flåte, og derfor var britene redde for at den skulle bli Napoleons.
Grunet dette angrep britene Danmark noe som førte til at de måte gi fra seg mye av flåten sin. Derfor allierte Danmark- Norge seg med Frankrike. Nå kunne ikke Norge lenger drive handel med Storbritania og i tillegg var det hele tiden små sammenstøt mellom partene.
Da den danske kongen erklærte krig mot Sverige fikk Norge fiender på alle kanter, og hungersnød og sykdommer herjet folket fordi kornhøsten hadde slått feil.
Da Greve Hermann Vedel Jarlsberg begynte å gjøre alvor av unions tankene med Sverige fikk den danske konge Fredrik VI i stand en handelsavtale med britene, så Norge igjen kunne importere korn fra Danmark.

I 1812 tok handelsavtalen med britene slutt, i tillegg kastet Sverige seg inn i kampen mot Napoleon med betingelsen å få Norge hvis de vant.
Kornhøsten slo igjen feil og hungersnøden herjet igjent. Derfor ble prins Kristian Fredrik sendt til Norge for og ordne opp.

Napoleon Bonaparte

Napoleon Bonaparte ble født på Corsika i 1769. Da han var 15 år begynte han på en hærskole i Paris, denne utdannelsen skulle egentlig ta tre år, men Napoleon brukte bare et år på den. Da han var 16 ble han utnevnt til løyntnant og ikke lenge etter ble han offiser, fordi han hadde høtstående venner. I 1793 jagde han britene fra Toulon, og ble hyllet for dette. I 1797 forhindret han Østerrike fra å ta franske omeråder, og i 1799 okuperte han Egypt. For å forhindre engelsk handel.
Det var kaotiske tilstander i Frankrike på denne tiden, derfor var det lett for Napoleon og gjøre statskupp i 1799. Han opprettet konsulatet og utnevte seg selv til første konsul. Han kontrolerte hele landet så han selv kunne utnevne alle embetsmen. selv. han oppretet også et hemelig politi og inførte streng sesur. han klarte og lage napoleon klart også å lage fungerende lover som han kalte codecivil. Disse lovene gjorde ingen endringer for kvinnene, men skapte like rettigheter for alle menn. Nå måtte også alle utbetale skatt og økonomien ble ordnet og influasjonen stoppet. Han fornyet også skolesystemet. Han gjorde også slik at man ble annsatt til offentlige stillinger av dyktighet og ikke arv.
Napoleon ville gjøre Europa til et marked for franske varer, noe ikke britene likte. Derfor erklærte britene krig mot Frankrike i 1803, dette var starten på Napoleon-krigene.
Napoleon gikk selv rundt og motiverte soldatene. Soldatene hadde let bagasje og plyndret det de kom over for og få mat, når de var på oppdrag.
I 1804 utnevnte han seg selv som keiser, under navnet Napoleon I.
I 1805 danner Russland Østerrike og Storbritania en allianse mot Napoleon, og samme år taper Napoleon slaget ved trafalgar mot Lord Nelson og britene. Grunnet dette tapet ga Napoleon opp å innvadere Storbritania, og satte i stedet opp en handelsblokade. I 1808 skifter Russland side og danner allianse med Frankrike. Senere gjør Østerrike det samme. Danmark - Norge danner også allianse med Frankrike.

1809-1811 er de årene Napoleon har størst kontroll over Europa, og er alliert med de fleste landene i Europa utenom Storbritania. Etter hvert oppstår det misnøye og flere land ønsker etter vært å bli selvstendige. Plyndringene til Napoleons tropper var hovedårsakene til misnøyen. I 1810 skifter Russland nok en gang side tilbake til Storbritania.
I 1812 samler Napoleon en hær på ca. 700 000 menn for å angripe Russland. Men russerne bruker brentes jord tatikk slik at hæren ikke får mat, fordi de regnet med og kunne stjele mat fra landsbyene.
Da de endelig kommer til Moskva er det blitt vinter, og Napoleons soldater var kun kledd i sommeruniformer. Derfor velger Napoleon å trekke hæren tilbake, men under veis dør 400 000 av sult, kulde og angrep og 100 000 blir fanget. Bare 10 000 vender hjem igjen til Frankrike.
Nå allierer Europa seg mot Napoleon, og 4 april 1814 blir Ludvig XVIII innsatt som konge i Frankrike. Napoleon blir forvist til øya Elba. Men Frankrike liker ikke den nye kongen, så i 1815 gjør Napoleon kuppforsøk, og kong ludvig flykter.
Nok en gang samler Napoleon troppene sine for å angripe Belgia, men Napoleon taper ved Waterloo mot Hertugen av Welhington. Og Napoleon blir tatt til fange og forvist til øya St. Helena for resten av livet. Der dør han 5 mai. 1821.

Bastillens fall

Kongen satt troppene sine inn mot nasjonalforsamlingen, dette førte til frivilig væpning i tredje standen. Våpen ble tatt fra alle steder det fantes.
Folket gikk mot Bastillen som var selve symbolet på det urettferdige samfunnet der fanger uten dom satt. Under angrepet heiste fangevokteren det hvite flagget til ingen nytte. Senere den samme kvelden ble hodet til fangevokteren båret rundt og folk jublet. Folket tok kontroll og det gamle systemets maktsymbol var fjernet. Hele det kongelige maktapparatet i paris kolapset og det ble et revolusjonært kommunestyre. Folk frykter at kongens kal prøve og slå tilbake, og revolusjonen begynner å spre seg til landsbyggda. Kongen drar til paris for å forsone seg med folket, og godkjenner nasjonalforsamlingen.

Revulosjonerne for endelig heise sitt flagg. Trikoloren – revolusjonens flagg. Rødt og blått er Paris sine farger, og hvit er kongens farge. Frihet, likhet og brorskap er revolusjonens slagord.

Kvinnene under revolusjonen.

Det var mat mangel i Frankrike, og den maten som var og få var dyr. Kvinner sammlet seg i protest mot kongen i Paris og gikk til Varsailles, det er 3 mil og det var ca. 20 000 kvinner fra tredjestanden.
Det er vist nok da Marie Antoinette skal ha sagt <>
Kvinnene stormer slottet og tar med konge familien tilbake til paris, og krever at menneskerettighetserklæringen skal godkjennes.
Nasjonalforsamlingen vedtar at kongen ikke lenger er eneveldig, men må rette seg etter grunnloven og må være regjeringens utøvende makt.

I 1789 var det ingen politiske parter men forskjellige syn på hvordan landet burde styres var begynt og vokse fram, noen ville beholde kongen mens andre ville velge en president.
De som ville ha kongen ble høyre siden, og de som ville ha en president ble venstre siden.

Revolusjonen førte også til at kirken mistet mye makt, og fordi kirken var veldig rik, og landet slet med økonomiske vanskeligheter, måte kirken bli med på og dekke landets underskudd. Derfor ble kirkens eiendommer solgt og klostre lagt ned, staten skule også velge prest.

I 1791 forsøker kongen og Maria Antoinette og rømme fra Paris men blir satt i varetekt og brakt tilbake. Nå var kongen veldig upopulær blant folket.

Etter hvert begynner revolusjonen og spre seg til Europas arbeidere og bønder, og de begynner å gjøre opprør, noe overklasen ikke liker. Samtidig blir det influasjon som fører til misnøye med styret i frankrike.
10. 8. 1792 blir kongen og dronningen arrestert fordi folk mener de er forædere. Flere konger i Europa reagerer på dette, og keiser Lepold II av østerrike truer med krig. Et halvt år senere bryter krigen mellom de to landen ut, i tilegg til at flere andre land begyner og innvolvere seg. I 1793 vedtar narsjonalforsamlingen at kongens skal henretes.
I april 1793 blir det oppretet en velferds komite som henretter alle som blir mistenkt for å være forædere av fedrelandet og revulosjnonen, 20000 blir henrettet. I 1794 er folket lei av blobadet, og velferdskomiten ledere blir henrettet.
Etter dette følger en rolig periode. I løpet av 5 år har Frankrike gått fra monarki til republikk, en demokratisk grunnlov og delt statsmakten inn i tre. De har også slutet fred med Tyskland og Spania, men er fortsat finder med England.

Landet er uten styre og man vet ikke hvem som skal styre landet. Nå finner de på enda et nytt råd Direktoriet, de klarer ikke og skape ro. Noen få vil gjenninnføre kongedømmet, noe de revolusjonære ikke liker. Men en ny leder venter i kulisene Napoleon, han gjør seg klar til å plage vettet av resten av Europa.

den franske meningen har hat og har fortsat stor inflytese på samfunet i dag

Den Franske Revolusjon

Det franske samfunnet før revolusjonen var et standsamfunn hvor arv bestemte hva du ble, altså det var ingen sosial mobilitet. Samfunnet bestod av tre stender: de geistlige, de adelige og tredjestanden. Tredjestanden besto av kjøpmenn bønder, håndverkere, fattige, og alle mulige andre arbeidere. På denne tiden var de geistlige og adelen fritatt fra en stor del av skatebyrden, som i stede tynget tredjestanden. Frankrikes økonomi var svak på denne tiden grunnet at de rike ikke betalte skatt, derfor hadde staten store lån i internasjonale bankrester, som de ikke klarte å betale ned. Derfor mistet de internasjonale bankkretsene tilliten til den franske stat, og bestemte seg for å ikke gi Frankrike flere lån. Dette skjede i 1786.
Derfor innkalte kong Ludvik. XVI til møte mellom de tre stendene, 5 mai. 1789, for å rydde opp i landets økonomiske problemer. Samme år ble det et nytt møte mellom stendene den 17 juni.
Der bøndene vedtok at standsforsamlingen skule representere hele det franske suverene folk, som en nasjonalforsamling. De bestemte også at kongen var underlagt nasjonalforsamlingen.